Search
  • alt-right Buddha

Skal vi overlate debatten til pedofili- apologetene?

Oslo Pride promoteres som «Norges største feiring av skeiv kjærlighet og mangfold. En ti-dagers festival hvor alle har lov til å være akkurat den de er.» Som om man resten av året ikke har lov til å være den man er.


Vi skal ikke nødvendigvis underkjenne homoseksuelles historiske kamp for aksept i samfunnet, Pride- bevegelsen handler dog om så mye mer enn det. Dette er politisk aktivisme med en sterk venstreradikal slagside. Pride- bevegelsens røtter finner vi i kulturmarxismen med hva det innebærer av offer/ undertrykker- narrativ. Det som kanskje er enda mer problematisk er homofili-pedofili koblingen. Å overlate debatten til pedofili- apologetene er ikke et alternativ.



«The only gay in the village»


De som har fått med seg den britiske komedien «Little Britain» har sikkert stiftet bekjentskap med karakteren Daffydd i «The only gay in the village». Det er noen likhetstrekk mellom denne figuren og oppstyret rundt Pride- bevegelsen. Man vil danne et slags bilde av at man som seksuell minoritet på en eller annen måte er undertrykt. Men i realiteten er det få i dag som bryr seg om hvem man har med seg i sengehalmen og egentlig slår man inn åpne dører.


Man kan få inntrykk av at dette handler mer om gleden med å gni konservative ansikt i seksuelt mangfold enn frigjøring fra en forestilt «heteronormativ undertrykking». Det totalitære aspektet dominerer hele saken og det gjør det hele ubehagelig. De av en mer kontrær natur vil instinktivt komme til å stritte imot selv om man i utgangspunktet skulle være ganske frigjort i dette spørsmålet.


Fri og Pride- ideologi


På Fri Oslo og Viken skriver på sine hjemmesider: «Noen mener også at ideene vi har rundt kropp som kjønn er en sosial konstruksjon. Det er fullt mulig å tenke seg en verden der vi ikke navnga kropper ut i fra antagelser om hvordan de kan lage barn.» Dette er idéer som ikke ser ut til å møte mye motstand, selv ti år etter at humaniora stod fullstendig avkledd av tv- programmet «Født sånn eller blitt sånn?». De kjører på i håp om at det hele er glemt. Forestillingen om at kjønn er en sosial konstruksjon har faktisk ingen rot i virkeligheten. Det er dog en vrangforestilling de er helt avhengig av ellers faller hele deres verdensbilde. De må opprettholde troen på at menneskene er lett formbare slik at man fortsatt kan tro på villfarelsen om at man kan vedta seg til hva de mener er en bedre verden.


Det er organisasjonen FRI som står bak Pride og de jobber for HBTQ- rettigheter. En del av informasjonen på deres hjemmeside ser fin ut på overflaten. Men når man gjennomgår deres politiske plattform blir man sittende igjen med noen spørsmål.

- Hva mener FRI er en god seksualundervisning?

- FRI mener at barn må gis god informasjon om kjønn og seksualitet fra tidlig alder. Hvorfor og hva mener man er god informasjon ifølge FRI?

- Hva skjer om man stiller seg skeptisk til sitt eget barns ønske om å skifte kjønn?


Dette siste spørsmålet er viktig fordi helsesøster og sexolog Ingun Wik hevder kontant at det er omsorgssvikt å hindre barnet. Samtidig motsier hun egentlig seg selv når hun bedyrer at det ikke er alle som får pubertetsblokkere, dette skjer på bakgrunn av en tverrfaglig vurdering. Det må jo bety at det ikke i alle tilfeller er aktuelt at barnet bør gjennomgå en kjønnskorreksjon og at det derfor bør være naturlig å stille spørsmål ved et slikt inngrep. Disse er «barnas advokat» sier de, men innebærer dette at de er villige til å bruke barnevernet som våpen? FRI har infiltrert seg tungt også der.


Så fort en ung forvirret stakkar uttrykker så mye som et hint av forvirring rundt sin kjønnsidentitet så er de på med en gang med pubertetsblokkere. Jeg frykter at om du som forelder protesterer så kan det føre til at du får barnevernet på nakken. At dette er et irreversibelt medisinsk og etter hvert kirurgisk inngrep og at mange faktisk i ettertid angrer på inngrepet ser man ikke ut til å bry seg nevneverdig om. Ifølge psykologtidskriftet.no er det høy risiko for feilbehandling blant denne gruppen mennesker. Menneskeskjebner ofres på ideologiens alter.


FRI påpeker at barnehagen er en del av utdanningssystemet. Men skal barnehagen være en arena for politisk indoktrinering? Hva med å la barn være barn og se hva som skjer? Handler dette om utdanning eller er det et forsøk på å forme mennesker til å bli «gode sosialdemokrater?»


Det heter seg at barnehagen «må speile det kjønns- og seksualitetsmangfoldet barn er en del av, fortelle historier og tilby ulike aktiviteter som alle barn kan kjenne seg igjen i og legge til rette for at alle barn kan være seg selv på egne premisser.» Men man sitter med et inntrykk at man ideologisk prøver å styre barns lek i en viss retning. Gutter ser ikke ut til å få lov til å være gutter på sine premisser. Er det ikke bedre at barnehagen er et sted for fri lek enn at voksne i altfor stor grad skal styre barns lek?

Man vil eliminere de kulturelle forventningene om kjønn. Men hvorfor er det problematisk at gutter og jenter stort sett oppfører seg innenfor stereotypien? Hvorfor mener man at vi vil få et bedre samfunn om ordene «mann» og «kvinne» ikke fantes? Hvorfor skal man putte inn andre ord som beskriver menneskets psykiske og fysiske kvaliteter?


PK- hysteriet


Godhetstyranniet holder orden i rekkene for hvem vil liksom ikke være inkluderende? Du er ikke lite kjip liksom. Gruppepresset blant våre folkevalgte er enormt. Vil man gjøre seg til lags med velgeren så gjelder det å hive seg på mangfolds- og inkluderingsbølgen som rider vårt samfunn som en mare.


Dette handler om ideologi og verdensbilde og alt snakket om inkludering til tross, om du går mot ideologien, så blir du skjøvet ut i kulden. For et par år siden arrangerte Pride i Sverige en partilederdebatt og de erklærte med stolthet at Sverigedemokraterna ikke var invitert. De la heller ikke skjul på at det var av ideologiske årsaker og partiet fikk merkelappen «homofobe». At det faktisk finnes konservative homoseksuelle som er kritiske til Pride vil man ikke ta inn over seg.


Homoseksualitet og pedofili


Axel Axgil var en dansk homofil aktivist som stiftet Danmarks første organisasjon for homofiles rettigheter. Han holdt på å få en del av et torg oppkalt etter seg men da det ble kjent at han hadde vært medlem av en pedofiligruppe og tidligere dømt for pedofili ble forespørselen trukket. Nå er anklagelsene mot ham riktignok bestridt men vi vet at det er utbredt forekomst av pedofili blant homoseksuelle menn. I følge en artikkel i VG utgjør homofile menn "bare fem prosent av befolkningen. Likevel begår homofile like mange overgrep mot barn utenfor familien som det samlede antall heterofile overgripere".


Det er mulig at Pride er mindre skandalisert i Norge, men man trenger ikke reise lenger enn til Sverige før man ser at flere pedofile har vært involvert i bevegelsen. Kjell Rindar var frontfigur for Stockholm Pride for noen år siden og han er en kjent talsmann for legalisering av pedofili.


Dette er mer utbredt enn man kanskje skulle tro ifølge artikkelen «Homosexual Behaviour & Pedophilia». skrevet av Frank V. York og Robert H. Knight, hvor de dokumenterer homoseksuelle aktivisters langsiktige mål om å normalisere pedofili.

Pedofili i Norge og promoteringen av en uansvarlig livsstil

Normaliseringen av pedofili er også et problem i Norge. Samfunnsdebattanten og bloggeren Gunnar Tjomsli bagatelliserer pedofili og barneporno. «Det er ingen grunn til å tro at besittelse av barneporno fører til overgrep mot barn», skriver Tjomsli. Man bør være forsiktig med å konkludere så skråsikkert, men hva om man har betalt for det barnepornografiske materialet? Har man ikke da bidratt med å finansiere en slik industri?


Ole Martin Moen er fagfilosof og forsker i etikk ved universitetet i Oslo, hans artikkel, The ethics of pedophilia drøftes argumenter fra akademikere som bagatelliserer pedofili og konkluderer selv med at alvorligheten i noen tilfeller kan stilles spørsmål ved. Han argumenterer videre at pedofili i seg ikke er umoralsk men å handle etter de impulser er det. Han konkluderer at barnepornografi i seg selv heller ikke er umoralsk så lenge dette eventuelt er dataanimert og at ingen barn derfor kommer til skade. Men da må vi med rimelig sikkerhet vite at å konsumere pornografi ikke – før eller siden – vil føre til en slags mettelse og en påfølgende hunger etter «ekte vare». Man kan ikke si at pedofili er uproblematisk når man ikke vet med sikkerhet om de lyster man sitter inne med en eller annen gang må ventileres. Dette er ikke bare moralsk panikk da jeg kan ha en viss forståelse for psykologenes tankegang – men det vrir seg i magen på meg. Problemet forblir dog at det er ikke sikkert at pornografi og sexdukker vil være ventil god nok. Skal vi eksperimentere med dette på skattebetalerens regning?


Jeg tror vi kan trygt regne med at pedofili- problemet blant norske homoseksuelle ikke er mindre her på berget enn ellers i verden. På Bamseklubbens nettside kan vi lese som følger: «Blant klubbens medlemmer er det også vanlig med til dels betydelige aldersforskjeller hos par, og/eller menn som søker en partner i en annen aldersgruppe – daddies og admirers.» Hvordan et slikt utsagn tolkes får bli opptil enhver.


På hvilken måte tjener dette homoseksuelle og transpersoner som gruppe å fremstille seg selv som promiskuøse og seksuelt uansvarlige? For det er ikke uvanlig at mange av de som deltar i Pride- paraden går halvnakne, «twerker» med rumpa, er iført seksuelt utfordrende plagg og vifter med sexleketøy. Narkotikaen og medisiner som forsterker den seksuelle tenningen flyter fritt. Dette er åpenbart ikke en fest hvor barn skal involveres. For her vi ved sakens kjerne; hva voksne folk gjør seg imellom det er en sak mellom voksne folk. «Live and let live» som det så fint heter. Men når barn involveres, da blir det en plikt å protestere.


Pride og islam


En annen ting Pride- bevegelsen ikke ser ut til å ta inn over seg er hvilken trussel islam og dens innmarsj i vesten utgjør for deres rett til fritt å leve ut deres seksualitet. Dogmet om inkludering gjelder også her selv om man i realiteten inviterer reven inn til hønsehuset.


Unntaksvis finner vi mennesker også i dette miljøet som forstår alvoret, men de blir ikke lyttet til, de blir heller utstøtt. Man klarer ikke å identifisere de ekte fiendene men utpeker de på den konservative høyresiden eller sine egne som tør å rope opp.


Homofobi – virkelig?


Biologisk sett så er vi skrudd sammen på den måten at det er mann og kvinne som er den vanlige og naturlige samlivsformen. Det er slik barn kommer til verden. Det er biologien som setter premissene her og ikke en virkelighetsfjern ideologi.


Homoseksualitet er først og fremst et avvik fra den seksualiteten som sikrer slektens videreførelse, men den er ikke mer problematisk enn det. Om noen mennesker finner hverandre, det være seg to av samme kjønn, så utgjør ikke det noen trussel mot sivilisasjonen. Pedofili derimot er et alvorlig seksuelt avvik som potensielt har store skadelige ringvirkninger. Det faktum at det er vanskelig – ja, kanskje umulig – å komme ut av det «sporet» gjør ikke pedofili noe mindre umoralsk. Jeg tror ikke noe problem løses ved å la den pedofile fortsette i sin avsporing. Skal man erklære fallitt eller skal man i hvert fall gjøre et forsøk på å hjelpe?


Venstresiden er fanatisk opptatt av at folk som avviker litt fra normalen må «normaliseres» for å kunne ha noe som helst menneskeverd. Men hvem er helt normal på alle områder av livet? Hvem er uten synd eller lyte? Er man nødvendigvis et dårlig menneske av den grunn? De pedofile som ikke lever ut sin seksualitet er sikkert også i mange tilfeller gode mennesker, jeg skal gi de venstreliberale såpass. Men de lider av et alvorlig seksuelt avvik og vel vitende om hvilke krefter som rører seg er jeg redd for at de kan være som tidsinnstilte bomber.


En ting er å lære seg å forstå at det finnes mennesker som ikke lever etter den vanlige seksualnormen. Noe helt annet er å bli tvunget til å støtte en bevegelse hvis hovedmål ser ut til å være normbrytende og på bred front angripe kjernefamilien og seksuell ansvarlighet. For det er problematisk at både Pride- bevegelsen og gammelmedia kjører et massivt konformitetspress. Om man av forskjellige grunner ikke ønsker å delta i eller markere Pride så kan man fort bli stemplet som høyreekstrem og homofob. Det er en løgn fordi vi vet hva riktig homofobi er og hvor skadelig den kan være. En del seksualforbrytere vil heller definere seg som pedofile enn homoseksuelle selv om dette utvilsomt er mye verre.


Pride er ikke noe annet enn politisk aktivisme og skolen skal ikke tvinge barn til å gå i Pride- tog like lite som barn skal tvinges til å demonstrere under første mai.

5 views