Search
  • alt-right Buddha

Innvandringsfrykten - et forsøk på å forstå


Frank Rossaviks klarer kunststykket å diskreditere seg selv i sin ganske arrogante artikkel i Aftenposten. Han prøver å gi inntrykk av å gi en utstrakt hånd til de som er innvandringskritiske, men han klarer ikke legge fra seg sine egne fordommer mot denne gruppen mennesker. Det er ikke bare de på over 50 som har blitt innvandringsrealister og «konspiratorisk anlagte». Svært mange av de i «boomer- generasjonen» har enda ikke forstått problemet, men det er unge mennesker som er i ferd med å våkne opp for denne galskapen, for de har fått føle konsekvensene på kroppen.


Rossavik tenker seg en utviklingsbane hvor man radikaliseres gradvis og i takt med at virkelighetsoppfatningen svekkes. Jeg er jo en av de som har blitt «radikalisert» og kan for så vidt bekrefte at den prosessen kan beskrives som en utviklingsbane, men der Rossavik mener at virkelighetsoppfatningen svikter så vil jeg si at det motsatte finner sted. Man blir realitetsorientert.


Oppvåkning er et begrep jeg ofte hører blant folk som tidligere var innvandringsliberale og som etter Rossaviks forståelse har mistet kontakt med virkeligheten.



Stadium en


Rossavik bagatelliserer folks oppfatning av at det stadig blir fler fremmede i gatebildet, han henviser til 1980- årene hvor det var samme sak; det ble flere fremmede i gatebildet. Jeg er av den oppfatning at om det hadde blitt med det antall vi fikk på 70 og 80- tallet og ikke mer med det så hadde det gått seg til. Vi hadde ikke hatt de problemene vi har i dag. Men mye har skjedd siden den gang og om ikke Rossavik kan ta inn over seg dette faktum så er det han som trenger en realitetsorientering.



Stadium to


Nå innser jeg at Rossaviks forskjellige stadium er nærmest et historisk tilbakeblikk mer enn erkjennelsesstadier. I gamle dager kunne man skrive leserinnlegg, men utover det slapp ikke menigmann til med sine synspunkter og i hvert fall ikke om de var såkalt kontroversielle, eller innvandringskritiske. Folks generelle erfaring med innvandrere, på godt og vondt, var på den tiden nokså begrenset. Mange hadde en instinktiv negativ reaksjon på fenomenet og hadde ikke finpusset på retorikken. Men i dag har vi dyktige debattanter som kan argumentere sin sak men de blir i store trekk bare brunbeiset av mainstream media. Det vil ikke Rossavik se.



Stadium tre


Gerhardsen endret debatten, men Rossavik er uklar på hvilken måte han endret den. Ble det mer akseptert å være innvandringskritisk?



Stadium fire


«Mer drevne debattanter (eliter) har alltid hatt lett for å stemple innvandringsfrykt som rasisme», innrømmer Rossavik. Hyggelig med en utstrakt finger men tror han at innvandringsrealister ikke tåler å bli motsagt? Det er måten man blir motsagt på som er problemet, som polariserer og forsurer debatten. Når man blir kalt rasist og nazist eller i verste fall trakassert og spyttet på så bidrar ikke det til en konstruktiv debatt. Halvor Foslis bok «Fremmed i eget land» gjorde det tydelig at folk flest fortsatt ikke tør å stå åpent frem med sine synspunkter av frykt for å bli stemplet som hjerterå, ondsinnet og rasehater.



Stadium fem


Her kommer det mest interessante punktet for det er her min og Rossaviks virkelighetsforståelse spriker som mest. Rossavik hevder at påstanden om at det blir flere muslimer, at moskeer popper opp og at de vil ha sharia ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Men i sin kommentar møter han ikke påstanden med et eneste brukbart argument. Siden årtusenskiftet har innvandringspolitikken blitt strengere hevder Rossavik, men faktum er at innvandringen aldri har vært høyere og den muslimske befolkningen siden den gang har doblet seg for hvert tiår. Moskeer bygges i rasende fart og det utrykkes et ønske om sharia fra muslimske ledelse og apologeter. Mediene er også svært tilbakeholdende med å kritisere utviklingen.


Han nevner Brochmann- utvalget som om den har hatt noen effekt på politikernes beslutningstakende og at innvandreres deltakelse i debatten er et tegn på god integrering. Er det et tegn på god integrering når muslimske debattanter argumenterer for islams fortreffelighet? Har man da blitt en del av det norske samfunn?


Hva med voldstatistikken som domineres av innvandrere fra midtøstens klan- og æreskulturer? Hva med det økte terrorfaren? Hva med koranklossene som ligger strødd utover Europeiske byer? Hva med 17 mai- feiringen med et sikkerhetsoppbud som ingen ville ha drømt om på 80- tallet? Er dette bare noe vil innbiller oss?



Stadium seks


Drivkraften bak den liberale innvandringspolitikken er et «ønske om å hjelpe folk og ivareta internasjonale forpliktelser», hevder Rossavik. Han kan ha mye rett i det. Men, den delen av flyktningkonvensjonen som sier at å hjelpe flyktninger ikke skal føre til innvandring blir galant oversett. Jeg vil ikke forsøke å svare på om hvorvidt dette er en del av større konspirasjon, men bare si at jeg heller ikke tror at de fleste politikerne har hatt det i tankene, at de skal ødelegge Norge. Men trenden har vært at hver gang noen argumenterer for politisk beslutningstakende som er til fordel for Norge og det norske folk så avvises det kontant med at vi må ivareta internasjonale forpliktelser. Det kan se ut til at det er en internasjonal globalistisk agenda som føres, om politikerne er bevisst om det eller ei. At folk blir mistenksomme er ikke rart og konsekvensene av den førte politikk er en fundamental endring av landet på lang sikt.


Den etniske og kulturelle kontinuiteten utraderes slik at Norge i fremtiden ikke vil bli å kjenne igjen – eller uttrykt på en mer folkelig måte; Norge ødelegges. Man sitter igjen med spørsmålet om politikerne ønsker denne utviklingen eller om de ikke vet hva de gjør. Uansett er det skremmende at våre ledere har en slik slapp holdning til det ansvaret de er gitt.


Det ble argumentert at vi trenger innvandrerne for å redde velferdsstaten, men etter hvert har det gått opp for folk at innvandrerne selv er storforbrukere av velferdsstat og betaler lite inn til felleskassen. Brochmannutvalget har konkludert det samme, men nåde den som påpeker dette.


Sverige er som en krystallkule hvor vi ser vår egen fremtid, og det vi ser kan skremme vannet av enhver. Kriminaliteten er ute av kontroll hvor 60 bydeler rundt om i landet er såkalte «no-go- soner». Sharia- politiet patruljerer. Vanlige svensker som ikke har mulighet å flytte ut av disse områdene bærer hijab for å slippe trakassering. Kommunene står overfor økonomisk kollaps, etter at de har tatt imot mengder av uintegrerbare migranter fra tredje verden. De har ikke sjans i havet til å være bidragende borgere i det svenske samfunnet. Men store deler av Svensk offentlighet er hjernevasket til å tro på floskelen «allas lika värde».



Stadium syv


Må innrømme at jeg har vært der, at «nu jävlar…» , men ikke verre enn at man skriver drøye ting på sosiale medier. Uansett ikke et bra sted å være, der er jeg enig med Rossavik. Men det kommer fra et sinne over tingenes tilstand og frustrasjonen over at man ikke kan få gjort noe.


Rossavik er enn videre frekk nok til å oppfordre folk til å se på politikken som føres, lytte til hva politikerne egentlig sier, ikke bare hva de tror de sier. Som om virkeligheten egentlig er at vi har en restriktiv innvandringspolitikk og at vi bare innbiller oss at tingenes tilstand er atskillig verre enn hva den er.


Med Marrakech- avtalen ser vi hvilken politikk som føres, fra høyre til venstre, og det er et svik tydeligere enn noe annet. Den politiske ledelsen går inn for at all innvandring skal være lovlig og at det skal være begrenset mulighet for å kritisere denne galskapen. Men slapp av, avtalen skal visstnok ikke være bindende. Hvor dum tror man at folk er?


Det ser fortsatt ikke ut til at politikerne har lært noe fra flyktningkrisen i 2015. Det nærmest kappes om å overby hverandre i hvor mange flyktninger vi skal ta inn og ikke glem at det aldri vil bli stilt krav om at de skal reise tilbake den dag det blir fred i det landet de kommer fra.


Rossavik ser på innvandringsrealistene som en utdøende rase. Greit nok, jeg er sannsynligvis død og begravet den tid hvor Norge er ferdig som nasjon. Men mine barn og barnebarn må forholde seg til den virkelighet som kommer.


Mener man det er ille nå, så bare vent.




36 views