Search
  • alt-right Buddha

Akademias kamp mot folkelig og politisk opposisjon

I terrorhandlinger ser vi de ytterste konsekvensene av antimuslimske, rasistiske konspirasjonsteorier, skriver professor Katrine Fangen i et essay i forskersonen.no. Hun stiller seg også spørsmålet hvorfor muslimene er den nye fienden i Norge. Men er det ikke en og kanskje flere problemstillinger her som havner fullstendig i hennes blindsone?



Hva sikter hun til når hun snakker om rasistiske konspirasjonsteorier? Jo, det er vel eurabia- teorien og forestillingen om befolkningsutskiftningen hun sikter til. Temaer som jeg har gjennomgått ved flere anledninger. Eurabia- teorien i dens fylde kan sikkert diskuteres, men konklusjonen er at dette gjerne ikke er konspirasjonsteorier, men baserer seg på veldokumentert fakta. Fangen må gjerne gjenta i det uendelige at dette er konspirasjonsteorier og selv om hun aldri så mye kan titulere seg som professor så endrer det ingenting ved hva som faktisk er. Kan Fangen dokumentere at muslimsk demografi er på retretten? Nei, det kan hun ikke, for fakta tyder på det motsatte.


Men hun har masse stråmenn.



Akademias blindsone


Katrine Fangen er også medforfatter av forskningsrapporten Negotiating the Nation: Implications of Ethnic and Religious Diversity for National Identity. Med et forsidebilde som kanskje (om du ikke allerede var klar over at det foregår en befolkningsutskiftning) vil gjøre deg ettertenksom. Og grunnen til at jeg bringer rapporten opp er at en gjennomlesning av denne 30- siders rapporten gir et ganske godt innblikk i hvordan Fangen og hennes akademiske like tenker, og den er full av falske premisser.


I et forsøk på å bagatellisere de problemene vi står overfor peker forskningsrapporten på det empiriske faktum at nasjonalstater ikke er statiske. Det er greit nok men det er en massiv stråmann de bruker når de knytter forestillingen om nasjonalstaten som noe statisk til de voksende nasjonalistiske bevegelsene i Europa. Jeg har enda til gode å møte noen som tror at nasjonalstaten ikke er i endring. Det er dog en himmelropende forskjell på nasjonalstater som på konservativt vis endrer seg sakte gjennom historiens gang (på nasjonens og folkets egne betingelser) og det som er i ferd med å skje i dag. De to tingene kan ikke sammenliknes, dette er to vidt forskjellige ting. Det vi står overfor er en demografisk og kulturell utskifting. Men det nytter vel ikke å påpeke dette for Fangen eller legge frem dokumentasjon, for hun er overbevist om at dette er kun er en grunnløs konspirasjonsteori. Det havner i hennes blindsone.


Norge har aldri vært homogent hevdes det og det er nok en sannhet med modifikasjoner. For det er rent vrøvl å si at fordi Norge har hatt en viss grad av heterogenitet så er det en god ide å øke graden av heterogenitet. De kulturelle gnisningene vi tradisjonelt har hatt, for eksempel mellom nord og sør er ingenting for hva vi har i vente med våre nye kulturberikelser. Har man gjort en konsekvensutredning? Nei, bedre å fortsette med å sammenlikne epler og appelsiner for da får man det svaret man vil ha.


Men faktum er at mens disse akademikerne sammenlikner epler og appelsiner islamiseres Norge og Europa i en rasende fart. Deres vitenskapelige metode vitner om et trykkende ekkokammer og en intellektuell latskap uten sidestykke og det er disse udugelige akademikerne som våre likeså udugelige politiske beslutningstakere lytter til. Avgjørelsen om at Norge skulle bli multikulturell har blitt gjort på slett akademisk arbeid.



Katrine Fangen og islam


Det er egentlig oppsiktsvekkende at det ikke allerede har gått opp et lys for Fangen når hun klarer å trekke linjer mellom det hun kaller «rasistiske konspirasjonsteorier» og terrorhandlinger. Hun nevner jo selv i fleng: masseovergrepet i Køln nyttårsaften 2016, økt representasjon i voldtekststatistikken, undertrykkelse av kvinner, praktisering av sharia og ikke minst terror. Alle disse fenomenene har vokst eksponentielt siden vi begynte å få muslimsk innvandring. Er alle muslimer ansvarlig for dette? Nei, det er det ikke mange som hevder. Men det er vel heller ingen tvil om at disse fenomenene er kulturelt betinget og har noe å gjøre med islam. Man kan trekke linjer mellom profeten Muhammeds preferanse for små barn og at det i den muslimske verden giftes bort svært mange barn i urovekkende ung alder. Fordi Muhammed unektelig er et forbilde for muslimer. Men Fangen makter ikke, eller vil ikke trekke linjer i forhold til islam og dens effekt på samfunn og individ.



I dag, hvor en tegning kan få mennesker drept og sette verdens sikkerhet på spill, er det viktig for ikke-muslimer at de forstår den «muslimske» tankegangen. La meg starte med egne demoner: Helt frem til jeg startet på universitetet, og langt inn i mine studier, hadde jeg sterkt misnøye, til dels hat, knyttet til amerikanere, jøder, indere og homofile. Hvorfor? Ikke fordi jeg selv hadde noen dårlige erfaringer med disse gruppene. Jeg kjente knapt en eneste amerikaner, jøde, inder eller homofil. Men jeg hadde likevel antipatier mot disse. Dette fordi det er slik oppveksten til muslimske gutter flest er.

Abid Q Raja



Det er festlig at Fangen trekker frem Mohammad Mustafas fiktive brev, som om det diskrediterer vissheten om at vi har en voksende muslimsk demografi. Fiktivt brev eller ei, muslimsk innvandring har eksplodert siden 90- tallet og demografien har doblet seg for hvert tiår. Muslimske trossamfunn vokste med 37% i perioden 2005 til 2010 alene.


Så har vi Erdogan som åpent oppfordrer den tyrkiske diaspora å få fem barn, for demografisk og kulturelt å kunne ta over Europa. Tyrkerne i Europa ser ut til i stor grad å stemme på Erdogan så det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn en direkte krigserklæring.


Nei, Norge er ikke muslimsk enda. Men Katrine Fangen og hennes like ser ut til å gjøre hva de kan for at Norge en gang skal komme dit.



Muslimer som ønsker maktovertakelse


Fangen påpeker at HL-senterets representative holdningsundersøkelse viser at nesten en tredjedel av befolkningen slutter seg til påstanden at muslimer ønsker å ta over Europa. Jeg skulle ønske tallet hadde vært mye høyere og at det hadde manifestert seg i en reell politisk opposisjon i dette landet. Noen muslimer er freidige nok til å si det rett ut, men Fangen velger å vende det døve øret til når hun bare avviser muslimers ønske om maktovertakelse som en ufundamentert konspirasjonsteori. Hun vil ikke vite om noe som er lett å dokumentere. Kanskje hun er redd, kanskje vet hun innerst inne at å kritisere islam er risikosport og at det vil hun helst unngå. Men som akademiker er hun forpliktet til å vite, eller i hvert fall å søke kunnskap. Hun har et særskilt samfunnsansvar om å si ifra. Men hun er heller et lysende eksempel på at akademia har blitt til et forstokket presteskap for det humanitær- politiske kompleks og resten av innvandringslobbyen som ikke tolererer annerledestenkende.



Konspirasjonsteorier som noen ganger viser seg å være fakta


Da den svenske SVT- reporteren Bodil Appelquist ville undersøke uklarheter rundt Wuhan- laboratoriet ble hun møtt med beskyldninger om å fremme konspirasjonsteorier. Hun valgte å avslutte arbeidet rundt dette for som hun sa: – Jag vill absolut inte bli sedd som en konspirationsteoretiker. Det vore ju förödande för mig som journalist. Slik undertrykkes sannhetssøken effektivt.


Begrepet konspirasjonsteori er blitt diskrediterende i seg selv, dermed trenger ikke Fangen å ta seg bryet med å dokumentere sine påstander. Når Fangen klarer å fremstille alle former for mistro til vitenskap, forskere, medier og makthavere som konspirasjonsteorier, så fremstår det hele som et uredelig forsøk på å stenge ned opposisjon. Hun er en av mange i etablissementet som bruker begrepet som våpen mot politiske motstandere, granskende reportere, regimekritikere og annerledestenkende. Det er effektivt da det er mange som ikke er tøffe nok til å stå i stormen og har du først blitt brennemerket av media så risikerer du jobb og karriere.


Men hva er det nå som er i ferd med å skje, til tross for alle beskyldningene om konspirasjonsteorier? Wuhan- skandalen rulles opp i alle mediekanaler og komikere fleiper om det på amerikansk senkveld- underholdning.



That’s why the participants want the secret history of the 2020 election told, even though it sounds like a paranoid fever dream–a well-funded cabal of powerful people, ranging across industries and ideologies, working together behind the scenes to influence perceptions, change rules and laws, steer media coverage and control the flow of information.

Time Magazine



Som jeg allerede har vist så er det meste av det Fangen klassifiserer som konspirasjonsteori alt annet enn konspirasjonsteori. Det viste seg at det hadde forkommet valgfusk i USA, selv om det fortsatt er uvisst i hvilket omfang og om det har forkommet i strid med loven. Det var langt fra noen «level playing field» for de to presidentkandidatene ved forrige valg. Man undertrykket aktivt nyheter som kunne skade Biden samtidig som man fremmet et negativt nyhetsbilde mot Trump. Selv om alt dette skjedde under «lovens rammer», så er det Time Magazine beskriver det motsatte av et fungerende demokrati. I et fritt demokrati så har vi ikke en side som konspirerer for å endre reglene i den ene eller andres favør. Joe Biden vant ikke dette valget på en rettferdig måte og de er frimodige nok til å innrømme det. Men samtidig fremstiller de seg selv som om de er «the good guys».




En sterkt uønsket politisk opposisjon


Rasismens ytterste konsekvens er Breivik, hevder Fangen. Litt avhengig av hvordan man definerer begrepet rasisme så kunne man kanskje gitt henne rett i det. Men vi må ha i bakhodet at hun sannsynligvis anser sånne som meg som av «samme ulla» som Breivik og da stiller saken seg annerledes. Hennes essay er et dårlig skjult forsøk på å klistre fredelige mennesker til ekstremister og mentalt ustabile mennesker.

For det er tydelig at hun ikke er villig til å se nærmere på hatet som finnes på venstresiden, eller blant muslimer. Det er egentlig sjelden man hører om akademikere eller media som problematiserer voldsekstremister på venstresiden og man kan få inntrykk av at hatet er noe som utelukkende hører høyresiden til. En av Tysklands fremste ekstremismeeksperter, Eckhard Jesse, advarer mot å undervurdere venstreekstremismen og i Norge frykter PST mer vold fra venstreekstreme, gjennom organisasjonen Antifa.


Kan vi i hvert fall bli enige om at voldsekstremisme, enten den dukker opp på venstresiden eller høyresiden er en uting?


Jeg tviler på at vi kan komme til enighet om noe som helst, da Fangens essay stempler all opposisjon mot det rådende politiske paradigmet som ekstremisme, konspirasjonsteori eller indirekte av «samme ulla som Breivik». Fordi vi snakker om befolkningsutskiftning, fordi vi kritiserer islam, fordi vi ikke har tiltro til gammelmedia og fordi vi stiller spørsmål om globalisme. Det spiller liten rolle om vi er fredelige og jobber demokratisk.


4 views0 comments

Recent Posts

See All

Hamar